Det er sjelden været som ødelegger en tur. Det er gnagsår.
En blemme på hælen tre kilometer inn i turen forandrer alt. Du går kortere, du går saktere, og du husker turen for feil ting. Og nesten uten unntak handler det ikke om at skoene var dårlige, men om at de var feil for foten eller for terrenget.
Fottøy er samtidig det utstyret folk kjøper mest på følelse og minst på kunnskap. Her er hvordan du gjør det motsatt. Skal du sammenligne modeller underveis, har Fjellsport et bredt utvalg tursko og fjellstøvler fra de fleste kjente merkene.
Fjellstøvel eller lettere sko?
Dette er første valg, og det avgjøres av terrenget og sekkevekten. Ikke av hvor erfaren du synes du burde se ut.
Stive fjellstøvler hører hjemme der underlaget er ulendt og du bærer tungt. Flerdagsturer med full pakning, myrlendt terreng, snøfelt og steinur. Den stive sålen gjør at foten ikke jobber like hardt på skarpe kanter, og den holder formen når du er sliten.
Lettere tursko passer til merkede stier, dagsturer og lett sekk. De veier mindre, krever nesten ingen innløping og er langt mer behagelige på lange strekk med god sti under føttene.
Regelen er ganske enkel: jo tyngre sekk og jo verre underlag, jo stivere sko. En tung fjellstøvel på en tørr, merket sti er mest bare tungt å gå med.
Om ankelstøtte, litt mer nyansert
Høyt skaft blir ofte solgt som beskyttelse mot å tråkke over. Bildet er litt mer sammensatt enn som så.
Et stivt, høyt skaft begrenser bevegelsen i ankelen, og det hjelper når du bærer tungt i ulendt terreng. Samtidig bygger man ankelstyrke nettopp ved å bruke ankelen, og mange går trygt i lave sko i årevis uten problemer.
Det praktiske svaret er derfor: høyt skaft når sekken er tung eller terrenget er stygt, lavt når du går lett på sti. Har du en gammel ankelskade, vet du sannsynligvis allerede hva som fungerer for deg.
Høyt skaft har uansett en bonus i norsk terreng, og det er at det holder lyng, grus og litt myrvann ute.
Membran eller ikke?
De fleste turskoene i butikk har membran, og folk antar automatisk at det alltid er best. Det stemmer ikke helt.
Membran holder vann ute i regn og våt lyng, og det er verdifullt store deler av året i Norge. Men når vann først kommer inn, over skaftet eller gjennom en våt sokk, tørker skoen svært sakte igjen. Membranen som holdt vann ute, holder det også inne.
Sko uten membran puster bedre og tørker raskere. Til varme sommerturer, til lange turer der du uansett kommer til å vasse, eller til bruk der det er mer svette enn nedbør, er det ofte det bedre valget.
Mange ender med begge deler etter hvert. Skal du velge én, er membran det tryggeste utgangspunktet i norsk høst.
Passform: slik prøver du sko riktig
Dette er den delen som faktisk avgjør om skoene blir bra, og den tar ti minutter å gjøre skikkelig.
- Prøv sent på dagen. Føttene hovner opp utover dagen, og enda mer på tur. En sko som passer perfekt klokka ni om morgenen kan bli trang om ettermiddagen.
- Bruk sokkene du faktisk går i. Tykkelsen på sokken endrer passformen merkbart.
- Sjekk plassen foran tærne. Du bør ha omtrent en tommelbredde. Går du nedover uten den plassen, banker tærne i fronten og du mister etter hvert neglen.
- Hælen skal sitte. Litt løft er greit, men glir hælen tydelig opp og ned, kommer gnagsåret.
- Gå i nedoverbakke. Har butikken en rampe, bruk den. Det er nedover problemene dukker opp, aldri oppover.
Mange går rundt i tursko som er en halv til en hel størrelse for små, rett og slett fordi de kjøpte samme nummer som i vanlige sko. Turfottøy skal ha mer plass.
Sokkene er halve jobben
Verdens beste sko med feil sokk gir fortsatt gnagsår.
Ull er standarden, av samme grunn som ellers på tur: den håndterer fuktighet og isolerer også når den er litt fuktig. Bomullssokker blir klamme og gnager, og de hører ikke hjemme i turskoen.
Pass på at sokken sitter glatt uten folder, spesielt over hælen. En eneste rynke er nok til å lage en blemme på noen timer.
Er du utsatt for gnagsår, prøv en tynn liner innerst under den vanlige ullsokken. Da oppstår friksjonen mellom de to sokkene i stedet for mellom sokk og hud.
Snøringen få tenker over
Et lite triks som løser overraskende mange problemer: snør skoene ulikt oppover og nedover.
Oppover kan du ha det litt løsere over vristen, slik at foten får bevege seg. Nedover strammer du mer, og særlig rundt ankelen, for å låse hælen bakover i skoen. Da slutter foten å skli fremover, og tærne får være i fred.
De fleste turstøvler har en krok eller et hakk midt på skaftet nettopp for å kunne dele snøringen i to soner. Bruk den. Det tar tjue sekunder på toppen før du begynner nedstigningen.
Innløping
Stive fjellstøvler skal gås inn før du tar dem med på en lang tur. Det handler ikke om å myke opp sålen, men om å la fôret og overdelen forme seg etter foten din.
Bruk dem på korte turer først, gjerne på jobb eller på handleturen. Øk gradvis. Første langtur i splitter nye støvler er en klassiker som ender med plaster på hælen.
Lette tursko trenger til gjengjeld nesten ingen tilvenning. Det er en av hovedgrunnene til at de har blitt så populære.
Stell som forlenger levetiden
Skitt sliter på materialene, så børst av grus og gjørme etter tur og la skoene tørke i romtemperatur.
Og her kommer den viktigste regelen: aldri tørk turskoene på panelovnen, foran peisen eller i sterk varme. Limet svikter og skinnet blir sprøtt. Avistrykk eller skoformer inni gjør jobben mye tryggere, om enn litt saktere.
Skinnstøvler trenger jevnlig behandling med voks eller impregnering for å holde seg smidige. Tekstilsko med membran har godt av en impregneringsspray når vannet slutter å perle på overflaten.
Ta også ut innleggssålene og la dem tørke separat. De holder på mer fuktighet enn du tror.
Kort oppsummert
Velg stivhet etter terreng og sekkevekt, ikke etter hvor tøft det ser ut. Prøv skoene sent på dagen med riktige sokker og sjekk at du har en tommelbredde foran tærne. Ull på føttene, aldri bomull. Snør strammere før du går nedover. Gå inn stive støvler før langturen, og tørk dem aldri i sterk varme.
Får du disse på plass, slipper du å tenke på føttene i det hele tatt. Som er akkurat poenget med gode tursko.
Skal du oppgradere fottøyet før høstsesongen, er utvalget hos Fjellsport et godt sted å starte.
