De fleste som fryser på tur, fryser ikke fordi de har for lite klær på seg. De fryser fordi de svettet for mye i motbakken, og så stoppet de for å spise matpakka.
Det er nesten alltid den samme historien. Feil ytterst, feil innerst, eller rett og slett for mye tøy på fra start. Og resultatet er en tur som blir kortere og surere enn den trengte å bli.
Lag på lag er svaret, men prinsippet er verdt å forstå ordentlig og ikke bare som en regel man har hørt. Her er hvordan det henger sammen, lag for lag. Skal du fylle på med noe som mangler, finner du et bredt utvalg turklær hos Fjellsport.
Først: bomull hører ikke hjemme på tur
Dette er det viktigste enkeltrådet i hele artikkelen, og det koster ingenting å følge.
Bomull suger til seg fuktighet og holder på den. En bomulls-T-skjorte som er blitt våt av svette, blir liggende klam mot huden og trekker varme ut av kroppen så lenge du har den på. På en kald dag er det ikke bare ubehagelig, det kan bli farlig.
Ull og syntetiske materialer gjør det motsatte. De transporterer fuktigheten videre og isolerer fortsatt en del selv når de er fuktige. Bytt ut bomullen først, så løser du halvparten av problemet før du har kjøpt noe som helst annet.
Innerlaget: ull eller syntetisk
Innerlaget har én jobb, og det er å flytte fukt bort fra huden.
Merinoull er favoritten til mange, og med god grunn. Den isolerer godt også når den er fuktig, den lukter lite selv etter flere dager, og den føles behagelig direkte mot huden. Til overnattingsturer er dette et vesentlig poeng.
Syntetisk transporterer fukt raskere og tørker fortere. Det er gjerne førstevalget når du skal jobbe hardt, for eksempel på trening, på løpetur eller i bratt terreng med høy puls.
Mange ender opp med begge deler i skapet og velger etter aktivitet. Passformen bør være tettsittende, for et innerlag som ligger og slenger, flytter ikke fukt særlig effektivt.
Mellomlaget: her ligger varmen
Mellomlaget skal isolere ved å holde på luft. Jo mer stillestående luft, jo varmere.
Fleece er den mest brukte varianten, fordi den puster godt, tørker raskt og fungerer fint under bevegelse. En tynn ullgenser gjør omtrent samme jobb med litt annen følelse.
Til pauser og kaldere dager kommer isolasjonsjakkene inn. Dun gir mest varme per gram og pakkes minst, men mister mye av effekten hvis den blir våt. Syntetisk isolasjon veier litt mer, men fungerer bedre i fuktig norsk høstvær, og det er verdt å tenke over hvor du faktisk går på tur.
Et poeng som ofte overses: du kan gjerne ha to tynne mellomlag i stedet for ett tykt. Det gir deg langt flere muligheter til å justere underveis.
Ytterlaget: vindtett, vanntett, eller begge deler
Skallet skal beskytte mot vind og nedbør uten å gjøre deg gjennomvåt innenfra.
En vindjakke er lett, pakkbar og undervurdert. På en tørr, kald dag i fjellet stopper den mesteparten av varmetapet uten at du koker.
En skalljakke med membran er det du vil ha når det faktisk regner. Membranen holder vann ute og slipper damp ut, men den har en grense. Går du hardt oppover i pøsregn, blir du fuktig uansett, og da handler det om å slippe ut damp raskere enn du produserer den.
Derfor er ventilasjonsglidelåser under armene noe av det mest nyttige på en skalljakke. Bruk dem. De sitter der nettopp for at du ikke skal måtte ta av deg jakka i regnet.
Det trikset alle erfarne turgåere bruker
Gå ut litt kald.
De første minuttene skal kjennes i overkant friske. Er du behagelig varm når du starter, er du garantert svett etter et kvarter i motbakke, og da har du allerede tapt.
Samme prinsipp gjelder underveis. Ta av et lag før du begynner å svette, ikke etterpå. Og legg på laget igjen i det du stopper, ikke fem minutter senere når du allerede har begynt å kjølne.
Dette er den delen av lag på lag som faktisk krever litt disiplin, og det er også den som utgjør størst forskjell.
Hode, hender og føtter
Ekstremitetene kjøles ned først, og en lue veier ingenting.
Ta alltid med lue og et par tynne hansker, også på sensommerturer. Været i norske fjell endrer seg fort, og en tur som starter i sol kan ende i vind og sludd noen hundre høydemeter lenger opp.
På føttene gjelder samme regel som ellers: ull, ikke bomull. Et ekstra par sokker i sekken er en av de billigste luksusene som finnes, både til å bytte til underveis og til å ha på i teltet eller på hytta.
Laget som alltid ligger i sekken
Uansett hvor kort turen er, hører to ting hjemme i sekken.
Et tørt innerlag, som du bytter til når du kommer frem eller når det bærer nedover igjen. Følelsen av å skifte fra en gjennomvåt trøye til en tørr er nesten urimelig god.
Og en isolasjonsjakke til pausene. Kroppen slutter å produsere varme i det du setter deg ned, og det tar overraskende kort tid før du begynner å fryse. Denne jakka er ikke til å gå i, den er til å stå stille i.
Vedlikehold: derfor lekker jakka di
Mange tror skalljakka er utslitt når den begynner å bli klam innvendig. Som regel er den bare skitten.
Svette, hudfett og skitt tetter igjen porene i membranen, og da slutter jakka å puste. Løsningen er å vaske den, ikke å kjøpe ny. Bruk vaskemiddel beregnet på tekniske plagg, ikke vanlig tøymykner, som legger seg som en hinne i stoffet.
Etter noen vask trenger de fleste jakker ny impregnering. Du ser det tydelig når vannet slutter å perle på overflaten og i stedet suges inn i ytterstoffet. En impregneringsbehandling og litt varme, for eksempel i tørketrommel på lav temperatur hvis plagget tåler det, gir jakka tilbake mye av evnen.
Ullplagg tåler til gjengjeld overraskende mye lufting. Ofte holder det å henge dem ut i stedet for å vaske dem etter hver tur.
Litt ekstra om høstturene
Høsten er kanskje den fineste turtiden i Norge, men den har to feller.
Den ene er temperatursvingningene. Det kan være ti grader og sol i dalen og null grader med vind på toppen. Den andre er dagslyset, som forsvinner raskere enn du tror i september og oktober. En hodelykt i sekken er ikke overdreven forsiktighet, det er bare fornuftig.
Sjekk værmeldingen for høyden du skal opp i, ikke for stedet du parkerer bilen. Det er en liten detalj som endrer hele klesvalget.
Kort oppsummert
Ull eller syntetisk innerst, aldri bomull. Isolerende mellomlag som du kan justere. Vind- eller vanntett ytterst, med ventilasjon du faktisk bruker. Gå ut litt kald, legg på lag i pausene, og ha alltid et tørt plagg i sekken.
Vask skallet når det slutter å puste, og impregner det på nytt når vannet ikke lenger perler.
Da handler turen om utsikten igjen, og ikke om at du fryser. Skal du oppdatere noe før høstsesongen, er utvalget hos Fjellsport et greit sted å begynne.
